Hvor går grensen for ego og hensyn til medpassasjerer på fly
- 23. jan.
- 2 min lesing
Å reise er i teorien en pause fra hverdagen. I praksis er det ofte en sosial eksperimentarena der du plasseres tett på fremmede medpassasjerer du aldri ville valgt å tilbringe tid med ellers. Tog, fly og buss samler oss i et slags midlertidig fellesskap, der reiseetikette settes på prøve og komfort på reise kan føles som en kamp.
Likevel er det nettopp her vi finner både frustrasjon, humor – og små øyeblikk av menneskelig forståelse.
La oss starte med det positive: Fremmede medpassasjerer gir oss historier. De gir oss noe å irritere oss over, ja, men også noe å le av i ettertid.
De minner oss om at vi ikke er alene i verden, og at alle har sine vaner, uvaner og dårlige dager. Samtidig er det lov å innrømme at noen situasjoner tester tålmodigheten mer enn andre.
Klassikere alle kjenner igjen
SetesparkerDet begynner forsiktig. Et lite dunk. Så et til. Før du vet ordet av det, føles det som om personen bak deg trener til maraton – med knærne dine som mål. Ofte er det barn, men ikke alltid. Det kritiske her er manglende bevissthet: mange merker rett og slett ikke at de sparker. Det positive? Et vennlig blikk bakover eller et rolig «unnskyld» løser ofte mer enn irritert stillhet.
HøyttalersamtalerNoen mener tydeligvis at offentlig transport er det perfekte stedet for å dele hele livshistorien sin – på høyttaler. Du får med deg alt fra familiekrangler til jobbsladder, helt gratis. Kritikken er åpenbar: mangel på hensyn. Samtidig er det nesten fascinerende hvor komfortable folk kan være med fremmede som publikum.
For mye parfymeDuft er personlig, men i et lukket rom blir den alles anliggende. Når parfymen ankommer før personen, er grensen nådd. Her handler kritikken om manglende forståelse for at komfort på reise også handler om lukt, ikke bare lyd og plass. På den andre siden er det sjelden vond vilje – bare ulik sans for mengde.
Hvordan mestre situasjonen – høflig
Så hva gjør du når reiseetiketten brytes? Først: pust. De fleste medpassasjerer er ikke ute etter å irritere deg. Små, høflige signaler fungerer ofte bedre enn konfrontasjon.
Et vennlig smil kombinert med tydelig, rolig språk kan løse overraskende mye. Hvis ikke, er hodetelefoner, øyemaske eller en god bok klassiske mestringsstrategier.
Til syvende og sist er reising en øvelse i toleranse. Fremmede medpassasjerer kan være irriterende, men de er også en påminnelse om at vi alle er «den irriterende» for noen andre.
Litt humor, litt raushet – og realistiske forventninger – gjør reisen hyggeligere for oss alle.
Kommentarer